Bilde 1: Brown alger (gigantiske tare), av Stef Maruch [ CC BY-SA 2.0 ], via Wikimedia Commons.
MicroRNAs er små RNA-genprodukter, som typisk består av 20-24 nukleotider, som hjelper til å regulere proteinsyntesen, for eksempel ved å stoppe eller pause ribosom- oversettelsesprosessen. I likhet med det lille boret som er satt inn i den mye større drillen, blir de små microRNAs festet til en mye større molekyl-maskin som utfører reguleringen. Rollen til mikroRNAet er å hjelpe molekyl-maskinen gjenkjenne det riktige RNA-målet.
Med andre ord, i stedet for at cellen må konstruere en stor mengde av forskjellige molekylære maskiner for å utføre den regulerende rollen på en stor mengde av RNA-mål, kan cellen konstruere en mer generisk type molekylær maskin, og deretter ganske enkelt tilkoble instruksjonene - i form av mikroRNA - etter behov.
Design-tilnærmingen krever eksistensen av disse to enheter: den store molekylære maskinen og dens lille instruksjonssett. Fjern hvilken som helst enhet, og denne spesielle regulatoriske prosessen ikke kommer til å skje.
Dette passer ikke den evolusjonære fortellingen. Ifølge evolusjonsteorien trenger du en langsom, gradvis oppbygging av design, ikke alt-eller-ingenting scenarier. Men ikke overraskende er biologi stuende full av sistnevnte. Og så med utviklingsteorien må vi si at de ulike delene bare kom til å oppstå, kanskje ved å tjene noen andre roller, og så virket de bare heldigvis utrolig godt sammen for å oppnå en ny funksjon. MicroRNAs er nok et funn som må tvangstilpasses inn evolusjonsteorien. Men denne irreduserbare kompleksiteten er bare begynnelsen av problemet. Med microRNAs, blir det bare verre.
Et helt annet problem som microRNAs presenterer for evolusjonær "teori" er at microRNAs ikke passer i det "felles avstamning mønsteret". Som en nyere artikkel i Genome Biology and Evolution innrømte -her:
Det er ikke noe bevis for bevaring av miRNAs mellom fylogenetiske grupper, noe som indikerer at miRNA systemer utviklet seg uavhengig i hver avstamningslinje.
Utviklet seg uavhengig av hverandre?
Med andre ord, microRNAs passer ikke utviklingsmodellen. Bevisene motsier teorien. Selvfølgelig kan man alltid komme opp med en forklaring. I dette tilfellet, sier vi at microRNAs "utviklet seg uavhengig av hverandre."
Bilde 2. MiRNAs passer ikke utviklingsmodellen
Der ser du, problemet løst.
Men la oss være ærlige - dette fremgår ikke av bevis. Når artikkelen slår fast at det ikke er noe bevis for bevaring av miRNAs mellom fylogenetiske gruppene, og dermed "indikerer" at miRNA-systemer utviklet seg uavhengig av hverandre, så er det ganske enkelt eks. på uekte vitenskap.
Det er nettopp null vitenskapelig bevis for at microRNAs "utviklet seg uavhengig av hverandre." Null. Det er ikke min mening. Det er ikke gjetninger. Det er vitenskapelig faktum.
Evolusjonister snakker mye om vitenskapelig "fakta". De insisterer på at evolusjonsteorien er et slik "faktum". Men la oss bare være ærlige. Det som er et vitenskapelig faktum her er ikke evolusjon, men snarere det motsatte. "Faktumet" her er at microRNAs viser "ingen bevis for bevaring."
Som faktisk ikke "indikerer" evolusjon, det motsier evolusjon. La oss være ærlige om dette.
Artikkelen finner også et annet eksempel på denne feilen i microRNAs i brunalger. Studien undersøkte microRNAs i arten Saccharina japonica og sammenliknet dem med tidligere undersøkte microRNAs, inkludert dem i en annen brunalgeart. Deres funn var, som vanlig, "overraskende." The microRNAs i de to brun-algeartene var annerledes. Helt annerledes.
Det var ikke et enkelt par microRNAs, mellom de to artene, som viste noe tegn på statistisk signifikant sekvenslikhet.
Interessant, delte microRNAs i de to artene generelt noen strukturelle og genomiske funksjoner. Så evolusjonister måtte konkludere med at microRNAs i de to artene utviklet seg fra en felles stamfar, men så utviklet deres respektive sekvenser seg som gale, og etterlot null spor av sekvenslikhet.
Dette. GIR. Ingen. mening.
Her er hvordan artikkelen spant om resultatene:
Overraskende, deler ingen av S. japonica miRNAs signifikant sekvenslikhet med den Ectocarpus sp. miRNAs. Imidlertid deler miRNA repertoaret til de to artene en rekke strukturelle og genomiske trekk som indikerer at de ble generert ved hjelp av lignende utviklingsprosesser og derfor sannsynligvis utviklet seg innenfor rammen av en felles, opphavelig miRNA system. Denne mangelen på sekvenslikhet antyder at miRNAs utviklet seg raskt i brunalger (de to artene er adskilt ved ~95 Myr av utvikling). Settene av antatte mål av miRNAs i de to artene var også svært forskjellige, noe som tyder på at divergensen av miRNAs kan ha hatt betydelige konsekvenser for miRNA-funksjonen.
Bilde 3 og 4. MiRNA LIN-14 og dets effekt
"Sannsynligvis utviklet innenfor rammen av et felles, forfedrenes miRNA system"? Så hva betyr dette "innenfor rammen"?
Svaret er at dette er et meningsløs deksel setning som dekker over det faktum at bevisene motsier teorien. Det er evo-tale for "Vi vet ikke hva vi snakker om." En mer høflig beskrivelse er "å vifte med hendene". En mindre høflig, men mer nøyaktig beskrivelse vil ikke bli gjentatt her.
Jeg vil nå vurdere elefanten i rommet: Hvorfor blir evolusjon brukt til å tolke resultatene i første omgang? Teorien er overflødig. Det er redundant. Den er innholdsløst.. Det er meningsløst.
Teorien gjør ingenting for å hjelpe oss å forstå, tolke, belyse, guide, eller formulere meningsfulle spådommer. Dens eneste begrunnelsen er seg selv. Vi bruker evolusjonsteorien til å tolke resultatene fordi teorien er sann. Og hvordan vet vi at den er sant? Fordi den er sant?
Teorien er selvrefererende. Den er sirkulær. Den er kjent for å være berømt. Det er en overlevning fra epikureerne i antikken, middelalderens skole, rasjonalistene i det 17. århundre, og Darwinistene i dag, og den har gjort narr av vitenskap.
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)
MicroRNA passer ikke med Evolusjonsmodellen